Tidene i Norge fra 1850 og inn i det 19. århundre var ei "hard tid". De sosiale forholdene var dårlig blant folk flest. Boforholdene var dårlige, det var matmangel, fattigdom og stor arbeidsledighet blant folk. De som var så heldig å ha et arbeid, hadde lange arbeidsdager, tunge tak og ble ofte utnyttet av sine overordnede. Flere fagforeninger ble dannet som skulle tale arbeidernes sak, og med dem kom også arbeidersangen fram. En rekke arbeidersangkor så etter hvert dagens lys. Sangen var til stor oppmuntring blant arbeidsfolk og førte til samhold. At det ble dannet arbeidersangkor førte også til at det fra ca 1850 ble satt opp flere sangerstevner rundt om i landet. Det ble her sunget både unison og flerstemt sang. Også de voksende studentmiljøene i de største byene bidro til at det tidlig ble dannet mannskor som drev med flerstemt sang.
Sang og solidaritet
Også de voksende studentmiljøene i de største byene bidro til at det tidlig ble dannet mannskor som drev med flerstemt sang.